30. oktober 2026
Årlig EU-kontroll ser ut til å bli stoppet, men Statens vegvesen vil ha den
Forslaget om årlig EU-kontroll for biler over ti år har den siste tiden dukket opp igjen i flere medier, og mange har fått inntrykk av at det er et nytt forslag. Det er det ikke. EU-kommisjonen la det fram i april 2025, og vi omtalte det her på amcar.no allerede i mai samme år. Siden har mye skjedd, og nå ser det ut til at forslaget blir stoppet. Både EU-parlamentet og medlemslandene har sagt nei. Likevel tar Statens vegvesen til orde for årlig kontroll av eldre biler.
I april 2025 la EU-kommisjonen fram forslag til nye regler for periodisk kjøretøykontroll (PKK), som de fleste kaller EU-kontroll. I dag må en personbil på kontroll første gang når den er fire år, og deretter hvert annet år.
Kommisjonen ville at personbiler og varebiler over ti år skulle på kontroll hvert år. For de fleste entusiastbiler ville det bety dobbelt så mange kontroller. Norge er ikke med i EU, men slike regler kommer til oss gjennom EØS-avtalen.
Både Parlamentet og medlemslandene sier nei
En ny EU-lov må vedtas både av EU-parlamentet og av Rådet, der ministrene fra medlemslandene sitter. Begge har nå sagt nei til årlig kontroll.
- Desember 2025: Transportministrene i Rådet ble enige om sin posisjon, uten årlig kontroll.
- Mai 2026: Transportkomiteen i EU-parlamentet avviste forslaget. Saksordføreren, tyske Jens Gieseke, mente at årlig kontroll ikke var forholdsmessig, og at det manglet bevis for at det ville gi færre ulykker. Den 21. mai sluttet Parlamentet seg til samme linje, med 369 mot 126 stemmer.
- Nå: Parlamentet og Rådet forhandler om den endelige lovteksten. Det siste forhandlingsmøtet var 20. oktober, og endelig politisk enighet ventes 2. desember.
Når begge parter er imot, er det lite sannsynlig at årlig kontroll kommer med i den endelige loven. Men saken er ikke avgjort før teksten er vedtatt. Vi følger den helt til den er ferdig.
Statens vegvesen vil ha årlig kontroll
I en sak hos TV 2 Broom 28. oktober argumenterer Statens vegvesen for årlig kontroll av eldre biler. Etaten viser til at over seks av ti biler mellom 14 og 18 år ikke blir godkjent ved første kontroll, og at andelen er enda høyere for biler mellom 18 og 22 år. Vegvesenet peker også på at flere biler blir underkjent i Norge enn i nabolandene.
Vi mener dette er feil konklusjon:
- Underkjent er ikke det samme som trafikkfarlig. Mange biler blir underkjent for feil som ikke har noe med trafikksikkerhet å gjøre, og som rettes før ny kontroll. Forskningen, også den norske, finner ingen sammenheng mellom EU-kontroll og færre ulykker. Det kommer vi tilbake til under.
- Forskjellen fra nabolandene kan handle om kontrollen. Når flere biler blir underkjent i Norge enn i nabolandene, kan det like gjerne si noe om hvor strengt vi kontrollerer, som om hvor trygge bilene er.
- Tiltaket står ikke i forhold til nytten. Dobbelt så mange kontroller betyr dobbelt så mye tid og penger for bileierne, uten at det er vist at det gir færre ulykker. Det var nettopp derfor transportkomiteen i EU-parlamentet sa nei: Årlig kontroll er ikke forholdsmessig.
Hva vet vi om effekten av EU-kontroll?
Alle er enige om at bilene skal være i god stand. Spørsmålet er om flere kontroller gir færre ulykker. Forskningen gir lite støtte for det.
- Norsk forskning: Mellom 1986 og 1991 ble det gjort et stort, kontrollert forsøk med periodisk kontroll i Norge. Transportøkonomisk institutt (TØI) har omtalt det som ett av de beste forsøkene som er gjort med et trafikksikkerhetstiltak. Forsøket fant ingen virkning på ulykkene for personbiler og andre lette kjøretøy. I en ny studie fra 2007 fant TØI-forskerne Christensen og Elvik at feilene som ble funnet ved kontrollen, nesten alltid ble rettet. Likevel kunne de ikke måle noen nedgang i ulykker etterpå.
- Danmark: En stor dansk studie fra 2024 så på over 72 000 personbiler som hadde vært i ulykker, og sammenlignet dem med like biler som ikke hadde det. Forskerne fant ingen sammenheng mellom kontrollene og risikoen for ulykker. De fant heller ingen egen effekt for biler over ti år, og mente studien ikke gir grunnlag for hyppigere kontroller.
- New Zealand: Der må eldre biler på kontroll hvert halvår. En studie fra Monash-universitetet i Australia fant en mulig nedgang i ulykker sammenlignet med årlig kontroll, men usikkerheten var stor. Forskerne konkluderte med at de ekstra kontrollene neppe var verdt kostnaden for bileierne.
EU-kommisjonen og den europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen ETSC mener årlig kontroll vil redde liv. Men tallene deres bygger på beregninger, ikke på målinger av faktiske ulykker.
Det er verdt å merke seg at Statens vegvesen bruker de samme underkjenningstallene til å argumentere for årlig kontroll som Norge selv brukte overfor EU for å argumentere mot.
Verkstedene har ikke kapasitet
Også verkstedbransjen har protestert. Ifølge Norges Bilbransjeforbund (NBF) ville årlig kontroll av biler over ti år gi rundt 900 000 flere kontroller i året i Norge. Det ville kreve om lag 700 nye årsverk, i en bransje som allerede sliter med kapasiteten til dagens EU-kontroller.
I Tyskland har verkstedbransjen sagt det samme: Det er viktigere at kontrollene er gode, enn at de er hyppige. Heller ikke der finnes det ledig kapasitet.
Verkstedbransjen har kronisk mangel på fagfolk, og flere kontroller ville bare gjøre det verre. Det handler ikke bare om pengene bileierne må betale, men om at det rett og slett ikke finnes folk og verkstedplass nok. Kostnadene og belastningen for bileiere og myndigheter var også blant argumentene da medlemslandene i EU sa nei til årlig kontroll.
Alle sier nei, unntatt Statens vegvesen
EU-parlamentet sier nei. Medlemslandene sier nei. Norske myndigheter har sagt til EU at de tviler på nytten. Forskningen finner ingen effekt, og verkstedene har ikke kapasitet. Likevel mener Statens vegvesen noe annet enn det forskningen viser.
Det er trist at en etat som drives for fellesskapets penger, vil bruke enda mer av dine og mine penger på et tiltak som ikke er vist å gjøre trafikken tryggere. Når de nye reglene skal inn i norsk lov, må norske myndigheter ikke gå lenger enn EU krever.
Man kan også spørre seg hvorfor forslaget kom i det hele tatt, når forskningen ikke viser noen effekt. Færre eldre biler på veien betyr flere nye biler solgt, mer bilproduksjon og flere arbeidsplasser i EU. Hvis hyppigere EU-kontroll skulle brukes til å få flere nordmenn over i elbil, er det i beste fall å skyte spurv med kanon. Over 95 prosent av nye personbiler som selges i Norge, er allerede elbiler.
Hva annet er nytt?
Det nye regelverket handler om mer enn hvor ofte bilen skal på kontroll. Blant annet foreslås det at:
- kollisjonsputer, nødbremssystemer og andre førerstøttesystemer blir egne kontrollpunkter
- det blir et krav at tilbakekallinger fra produsenten er utført
- elbiler får nye kontrollpunkter, blant annet for høyspentsystemet
- verksteder skal registrere kilometerstanden for å hindre juks med telleren
- De fleste historiske kjøretøy har ikke slike systemer, og blir lite berørt. Kravet om utførte tilbakekallinger kan likevel få betydning for en del nyere entusiastbiler. Det følger vi nøye med på.
Hva skjer videre?
Endelig enighet i EU ventes 2. desember. Deretter skal loven vedtas formelt, før den vurderes for EØS-avtalen. Statens vegvesen anslår at endringene tidligst kan gjelde fra 2029.
Samtidig behandler Stortinget et forslag om kontroll hvert femte år for alle kjøretøy over 30 år, og fritak fra kontroll når kjøretøyet er 50 år. AMCAR / ReFUEL støtter den modellen, uavhengig av om bilen er original eller ombygd.
AMCAR / ReFUEL følger saken både i Brussel og i Norge. Vi kommer tilbake når den endelige teksten er klar.