Å skrote gamle biler er et blindspor

Ikke helt. Bil- og bilbransjen er definert som «kritisk samfunnsvirksomhet». Godt er det. Bransjen får derfor nyte litt godt av det nasjonen Norge har spart av felleskapets midler – for å klare seg forbi ekstraordinære regnværsdager som vi har nå. Bilbransjen får selvsagt ikke så mye som kollektivtrafikken – som vi til alt overmål er frarådet å bruke i relasjon til smittevernhensyn og for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner. Bompengeselskapene får også ekstra støtte fra regjeringen. Eller sagt på en annen måte; Intet nytt. Bilisten er redningen og beredskapen i en utfordrende tid, men politikeren deler ut redningspenger til de som melker bilisten – bompengeselskaper og kollektivtrafikken. Så rape gal er altså politikken blitt – uten at noen protesterer. Men det er en annen kronikk.

Som talsorganisasjon for bilister er AMCAR opptatt av at vi skal ha en rettferdig bilpolitikk både når det kommer til kjøp, bruk, eie og reparasjoner. Når vi fremmer vårt syn på den saken møter vi ofte politiske partier på motsatt side av bordet, men også bilbransjen og andre bilorganisasjoner. Som når andre bilorganisasjoner går sammen med Norges Bilbransje Forbund (NBF) og foreslår å «få de gamle bilene bort fra veien». Det er egentlig høyere vrakpant på eldre biler, i håp om at de får de gamle bilene bort fra veiene, de mener. Men det skremmer våre medlemmer- og blir det oppfattet ordrett av de rette politikerne – kan uttalelsen få fatale konsekvenser for oss som elsker gamle biler.

Det første man tenker er at bransjen burde ha ordlagt seg på en annen måte. Ja, nyere biler er mer miljøvennlige og trafikksikre enn de gamle. Men forutsetningen for et slikt resonnement er jo først og fremst at de gamle bilene brukes like mye som de nye bilene - og det gjør de jo ikke. Den nye brukes mye mer enn den gamle. En bil som ikke brukes forurenser jo ikke. Men de tenker kanskje aldri over om det de foreslår faktisk har noen stor miljø- og sikkerhetseffekt? For eksempel er personskadefrekvensen på veteranbiler langt lavere enn på biler generelt. Det betyr at enten så kjøres de av mer kompetente sjåfører, eller så kjøres de så lite at de ikke utgjør en større skaderisiko. I tillegg er en bil som har et langt liv, brukes lite og vedlikeholdes med deler som er resirkulert eller produsert for lenge siden, den mest miljøvennlige bilen – totalt sett.

Å være bil og bli eid av en bilentusiast kan ofte være livsforlengende, men ingen garanti på evig liv hverken for bilen eller bilentusiasten. AMCAR støtter derfor statens vrakpantordning som en miljøavgift/returavgift som i utgangspunktet ble betalt inn til staten av den som kjøpte bilen ny. Så vrakpanten er akkurat det – en pant du betaler når du kjøper og får igjen når du leverer. Som på tomflasker, Staten tar inn 2,- kroner så får du 2,- tilbake når du leverer tomflasken på returpunktet. Bedre enn at du kaster den i naturen, men ikke nok til at du drikker mer brus. Vrakpantavgiften (som er lik på alle biler) setter staten på bok, og leverer pengene ut igjen til den som leverer bilen inn til destruksjon – uten renter selvsagt.

Så hva skjer når NBF og NAF vil ha høyere vrakpant for å få ned levealderen på norske biler? Statistisk sett vil det å få bort de eldste bilene fra registreringsstatistikken skape et inntrykk av en nyere bilpark, uten at den bilparken som er i bruk nødvendigvis blir nyere. Det er for eksempel både sikkerhetsmessig og miljømessig sett en fordel at noen kjøper seg en ny elbil til 80 % av bilbruken, men beholder sin 2009-modell dieselbil for å dekke behovet der elbilen har begrensninger. Alternativet ville ha vært å kjøpe en 2018-modell dieselbil og bruke den 100 %. Statistisk sett ville det første vise en gjennomsnittsalder på 5,5 år, mens det andre statistisk sett ville vise 2 år. Realpolitisk er den «eldste» løsningen mer utslippsvennlig og sikrere. Så slik kan statistikk lyve og tale for et foreslått tiltak.  

Det AMCAR og våre medlemmer videre reagerer på er uttalelser som; «Nå er tiden inne for en politikk som tilrettelegger for en skikkelig ryddesjau i personbilparken». AMCAR mener resonnementet om at økt vrakpant gir folk økt handlekraft – har store logiske brister. Jeg vet ikke hvor mye mer ny bil man får noen skarve kroner mer i vrakpant? Rekk opp hånden de som mener kr 498.000 kontra kr 500.000 er avgjørende for om man kjøper ny bil? De fleste som vraker en bil kjøper ikke en ny bil som erstatning, de kjøper en «ny» eldre bruktbil! Og når staten betaler mer for de billigste bruktbilene, blir de nest-billigste dyrere.

For AMCAR er det derimot logisk at dersom man ønsker å øke kjøpekraften for å få sikrere biler på veien, er det om å gjøre å få prisen på kjøretøy ned – slik at flere får råd til å kjøpe seg nyere og mer trafikksikker bil

Studier fra utlandet etter finanskrisen i 2008 viser at vrakpantordninger for å hjelpe bilbransjen ble en katastrofe for forbrukeren, og en kortsiktig hjelp til bransjen. Enkelte studier fra USA viser at hele regningen for subsidieringen ble sendt til kunden og staten, uten at bransjen fikk annet enn en midlertidig vekst for så å falle ned. De rimeligste bruktbilene ble dyrere, og de som tok imot bilene fikk omsetningsvekst. Regningen for forslaget var det forbrukeren som måtte ta.

Det ble også gjort forsøk med høyere vrakpant i Norge i 1996 for å få ned gjennomsnittlig levealder på den norske bilparken. Vrakpanten økte med 6-gangen – fra kr 1.000 til kr 6.000. En forskningsrapport fra Transportøkonomisk Institutt i 1997 slo fast at; «tiltaket vrakpremie var helt klart samfunnsøkonomisk ulønnsomt».

AMCAR lurer på om det er manglende evne til å akkumulere kunnskap eller manglende evne til realpolitisk tankegang som driver bransjen til å foreslå økte utgifter for bilisten? At NAF forsvarer bransjen har AMCAR sluttet å reagere på. Intet nytt under solen.

Med forslaget «de gamle bilene skal bort fra veien» – burde både bransjen, og de som stemmer i, forstå at man gjør bilisten og samfunnet en stor urett. Hadde forslagstillerne vært opptatt av at flere skulle få tilgang til nyere og mer miljøvennlige og sikrere biler så hadde de jobbet skulder til skulder med AMCAR for å få senket engangsavgiften og redusere bruksavgiftene. Det hadde monnet for å få en nyere og mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.

Minuset for bransjen er at lavere engangsavgifter også medfører at verdien på brukte biler går ned.  Det taper de på, i det minste midlertidig. Det er helt fair at bransjen vil ha en midlertidig boost, men hva om en midlertidig «dipp» ville ha gitt bedre effekt – på lang sikt? AMCAR tror forbrukeren hadde satt større pris på bransjens forslag dersom man hadde foreslått noe som gavnet forbrukere også – og ikke bare foreslo å sende regningen til ham eller henne.

AMCAR opplever det som om bilbransjen den siste tiden har kommet med flere merkelige utspill enn godt er. Tidligere i år satte bransjen inn store ressurser på å få staten med på at det ikke lengre skulle være lov å reparere sin egen bil. Også det med trafikksikkerheten som argument. Hva er det som er så trafikksikkert med å legge ned forbud mot å reparere bilen sin? Det kan nok ikke bransjen redegjøre for. Men det er lett å se hva bransjen ønsker med et slikt forslag.

Bransjen er også pådriver for at det skal innføres veiprising – også her sammen med forannevnte bilorganisasjon på lag. Bransjen håper vel at veiprising skal gi lavere engangsavgift så bilene blir billigere? Det de ikke hensyntar er at forbrukeren må betale høyere «avgifter» på bruk av bilen. En prisøkning som alle bilistene får og en ny inntektskilde for staten. Nok en gang et forslag der regningen sendes til forbrukeren. Vinn, vinn – for bransjen!

I alle tre ovennevnte forslag fra bransjen sender de et overdrevent negativt «trafikksikkerhet og miljø» signal til politikerne. Godt at bransjen nå ansetter en person med ansvar for å jobbe for å få opp bilen og bilismens anseelse i samfunnet. AMCAR heier på ham!

Vårt samfunn er helt avhengige av at folk sier ifra, og protesterer i saker som urettmessig rammer bilismen og bilisten. Våre folkevalgte har en noe begrenset evne til å resonere over det faktiske livs realiteter og sammenhenger når det kommer til bil. Det blir gjerne bare symbolpolitikk. Da er det viktig at bransjen sender de riktige signalene.

Var bransjen opptatt av dugnaden, at folk skal komme tilbake i jobb, så er ikke en kostnadsøkning i bilhold for bedrifter og forbruker, riktig medisin. Det kan sammenliknes med at staten økte skatter og avgifter for bilbransjen, og at bankene satte opp lånerenten. Men som du som leser vet, og bilbransjen bør vite – slike tiltak bruker man for å bremse markedet – de stimulerer ikke til økt vekst. Skulle den logikken mot all formodning være feil, ja, så er det bare å innføre avgifter og mva på elbiler med en gang. Da vil elbilsalget eksplodere!