Fredag var en mørk «dagen derpå» for norsk kjøretøyhobby

Samferdselsministerens mildt sagt oppsiktsvekkende egenavsløring skjedde i Stortinget 11. mai. I en velmenende interpellasjon, som er et spørsmål med påfølgende fri debatt, fremsatt av FrP’s Morten Stordalen, om samferdselsministeren ville gripe inn ovenfor drivstoffbransjen å påse at bil, motorsykkel og båtmiljøet skulle sikres tilgang til riktig drivstoff? Samferdselsministeren svarer; «nei, han ikke vil gripe inn».

Dette var for AMCAR en grell demonstrasjon på hvordan politikere, og politiske partier, mangler grunnleggende forståelse i en sak, forfekter både faglig- og kognitiv intelligens, empiri og viser unnfallenhet når det gjelder.

For oss som har kjøretøy som trenger drivstoff som ikke er innblandet etanol, eller ikke kan benytte drivstoff med 10% etanol er det en direkte «f—k you» fra Samferdselsministeren. Men han var ikke alene med å bare skjære ørene av bil- og båteiere mens han snakket til oss. Tross at samferdselsministerens tidligere Arbeiderparti-kollegers lovnad under den store bildebatten på Arendalsuka om å sikre riktig drivstoffkvalitet, Senterpartiets lovnad om at «dette skulle fikses», Høyres engasjement for å få Stortinget med på at man i forbindelse med behandling av klimamelding skulle sikres tilgang til 98 oktan E0 var det ingen – INGEN – som sto ved FrP’s Morten Stordalen side når han tok opp saken i stortinget!

Det står stor respekt av Morten Stordalen fra FrP som fronter denne saken for kanskje så mange som 1 million bil-, motorsykkel- og båteiere. Fronter en sak som har så mye å si for å unngå at de kjøretøyene vi har ikke skal bli skadet eller ubrukelige. En sak som har så mye å si for de som har valgt å ha kjøretøy som hobby, og som har så mye å si for frihet, kultur og mangfold.

Morten Stordalen var godt forberedt og fremla veldig gode, enkle og klare argumenter for saken og utfordret samferdselsministeren flere ganger på om han ville gripe inn slik at båt- og kjøretøyentusiaster kunne sikres riktig drivstoffkvalitet? Samferdselsministeren avslår å gripe inn og sier; «han antar at bransjen har vurdert dette. Og hvis det er så mange dette gjelder så antar han at bransjen vil «fikse» det».

I praksis sier samferdselsministeren at han ikke bryr seg om kjøretøyhobbyen, motorsyklister eller båteier får ødelagt kjøretøyene sine. Han sier i praksis også at vi ikke må skylde på han – men bransjen - hvis så skjer. Han mener altså at bransjen har god oversikt.

Jeg tok det rådet. Men bransjen vet ikke. I samtaler med Drivkraft Norge, bransjeorganisasjonen, fraråder de meg å bruke drivstoff E10 med etanol og viser til at det ennå noen år vil være noen stasjoner som fører adekvat drivstoff. Når jeg spør dem om hvor lenge jeg kan ha det nye drivstoffet liggende på tanken før det blir «korn-juice» av det i stedet for bensin– så vet de ikke. Det skal de ta en vurdering på, og ber meg ta kontakt med produsenten av kjøretøyet for å høre om mine kjøretøy tåler den nye bensinen over lengere tid.

Jeg tok også det rådet. Og mens dere har lest dette har jeg fremdeles ikke fått svar hos Studebaker, Sunbeam eller Laverda. Det er ingen som tar telefonen der i gården. Kanskje ikke så rart, som hundrevis av produsenter av historiske entusiastkjøretøy – finnes de ikke lenger. Du snakker om unnfallenhet fra bransjen! Og du snakker om unnfallenhet fra det politiske Norge ovenfor bil-, båt- og motorsykkeleiere. De enste som står til troende i denne saken er FrP.

Passer ikke kjøretøyhobbyen på å kreve handling nå fra resten av politikere, kan mange av våre kjøretøy lide samme skjebne som de som produserte de - forsvinne. Forsvinne fra gatene, forsvinne fra kulturhistorien og forsvinne fra det frivillige og positive samfunnsbidraget kjøretøyhobbyen representerer. Mens vi venter på politisk handling, står vi her – bokstavelig talt – med kjøretøyene våre i garasjen. Og det er langt fra sikkert at vi kan gjøre som kongefamilien - ta bilen med på en tur 17. mai for å spre litt glede. Det er ikke sikkert vi har tilgang til adekvat drivstoff i fremtiden.