Veiprising – bilismens kryptonitt

Er det virkelig «mer rettferdig» at bilister skal betale mer avgifter? I dag får staten inn mellom 55 og 80 milliarder fra bilisten, avhengig av hva man vil inkludere av bilrelaterte avgifter. Dette er avgifter som går til å dekke velferdssamfunnets fellesgoder. Avgifter fra bil- og bilbruk tilsvarer for eksempel et helt forsvarsbudsjett, eller det vi som nasjon bruker på sykepenger og helsetjenester. Bilismen og bilisten er derfor en viktig inntektskilde for staten Norge. Når man finansiere hele landets forsvar med inntekter fra bilisten, eller det vi gir i sykepenger og helsetjenester – så kan man ikke med troverdighet mene at bilister ikke bidrar. Vårt samfunn er bygget på bilisme. Muligheten til å ta i bruk hele landet er tuftet på bilisme. Ved fravær av høye avgifter bidrar bilismen til sosial utjevning, arbeid, velferd, produktivitet, vekst og velstand – alt er tuftet på at vi har bilisme. Vi bilister er derfor samfunnets supermenn & kvinner!

Vi burde derfor ha flere enn bare bilistene i ryggen når vi hevder at ingen normal og nødvendig aktivitet bidrar så mye til samfunnet som bilismen gjør. Derfor sier AMCAR «nei takk» til å støtte en avgiftsordning som forførende fremstilles som «en gledens dag for bilistene – bompengene kan forsvinne».

Ønsker politikerne og bransjen å gjøre det «mer rettferdig» å kjøre og kjøpe bil bør de starte med å fjerne noen av de avgiftene og skattene som i dag er pålagt bil- og bilbruk. Enklere, mindre byråkratisk og mer rettferdig kan det ikke gjøres. Men kanskje er det egentlig ikke rettferdighetstanken som motiverer forkjemperne for veiprising?

AMCAR mistenker at veiprising ikke handler om rettferdighet. Vi frykter at mange politikere og bransjeaktører innser at dagens kostnader med kjøp og særlig bruk av bil er blitt for høy. Og med at vi stadig kjøper biler med lavere forbruk og mindre utslipp – går inntektene fra bilismen ned. For å opprettholde salg og inntekter må skatter og avgifter derfor fordeles på flere. De tenker ikke da på «folk flest» - men flere bilister. Veiprising vil utvilsomt gå utover bilister flest på sikt, merk våre ord! Veiprising vil særlig ramme bilister som i dag ikke kjøper seg ny bil, de som kjører brukt bil, de som kjører lavutslippsbiler og elbiler, de som ikke kjører på nye bomveier, de som ikke kjører med piggdekk i byen og de som ikke bidrar nok til bymiljøpakkene. Det er her veiprising kommer inn som en elegant løsning. Drivkraft Norge ser for seg at avgiften forsvinner fra drivstoffpumpene, så det blir billigere drivstoff. Bilimportørene ser for seg at avgiftene forsvinner fra kjøp av bil så det blir billigere biler. Samfunn med staten, fylker og kommuner ser for seg å erstatte engangsavgifter og finansiering av vei og bymiljøpakker med veiprising. Det elegante er at mens bomringene forsvinner vil veiprising aldri gjøre det. Skulle vi trenge «ei krone til» i statsbudsjettet – ja, så legger vi bare på «ei krone på kilometeren». For smører man bare avgiftene tynt utover på flere, så er oppfatningen at da «merkes det ikke». Det er her vi vil bli lurt! «Ei krone til» betyr en økning på 15.000 kroner for en gjennomsnitts bilist – og dem er det mange av. Og er det én ting norske bilister er smertelig klar over, så er det at utgiftene til velferdsstaten øker, og inntektene må øke i takt med det. I denne sammenheng blir bilistene «Sareptas krukke» - en utømmelig kilde – hvis Veiprising innføres. Man kan alltids hente «ei krone til» ut av bilisten.

Veiprising er også ment som et virkemiddel for å redusere bilbruk. Frykten for at enkelte politikere og miljøorganisasjoner ser for seg at man med veiprising kan gjøre det så kostbart å kjøre bil – at folk slutter med det – er berettiget. Og jo færre som kjører jo mindre inntekter får staten. Så da må «veiprisen» opp, da – og da kjører færre. Dere ser tegningen?

Når politikken virker (at vi kjører mindre bil) som gjør at inntektene går ned – og «veiprisen» opp, blir det sosiale og urettferdige aspektet med å betale for nye veier og bedre fremkommelighet via bompenger i et område som søt musikk i relasjon til hva vi sitter igjen med hvis vi får veiprising. Bare de som er mest bemidlet i vårt samfunn vil ha råd til å kjøre bil. Vi vil være tilbake til 1908 når luksusavgiften ble innført for motorvogner. «Bare for de rikeste». Så særlig god eller moderne sosial- og samfunnspolitikk synes ikke AMCAR veiprising er.

Oppsummert er veiprising et forslag satt frem av politikere, miljøbevegelsen og enkelte bil- og bransjeorganisasjoner for å bøte på at dagens ordning med bompenger er urettferdig. Kort fortalt er veiprising en elektronisk kollektbøsse som installeres i bilen din, med et statlig sugerør inn på bileierens bankkontoer. Tanken er at hver gang man velger bilen for en nødvendig tur, starter betalingen til staten. Og med det starter debitering av privatkontoen til bileieren. Man skal betale for hver tur etter hvor man kjører, når man kjører og hvor mye man kjører. Eller enklere sagt, jo mer du kjører jo mer betaler du – uansett. Uansett om du har god eller dårlig råd. Uansett formål med kjøringen. Uansett om du bor på landsbygda eller i by. Uansett ny eller gammel bil, etc..

Der man før kunne velge å kjøre brukt bil eller bosette seg i et bompengefritt område for å få endene i familieøkonomien til å møtes, nytter det ikke lenger å flykte. I uttalelsene som jeg har lest fra politikerne heter det at; «veiprising skal være en erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter». «Tanken er at bilistene betaler basert på hvor langt de har kjørt, ikke hvor de passerer». «Det understrekes at det er viktig at bompengeordninger er rettferdige». «Samtidig som mange oppfatter de kommende prosjektene med bomringer og miljøpakker som urimelige, har også klimaperspektivet blitt mye mer framhevet i den politiske debatten».

At datatilsynet har bifalt forslaget om veiprising, når de tidligere har vært så på personvernets side, finner vi sjokkerende. Så hva er farligst at vi blir overvåket, at vi på sikt vil bli flådd eller at bilismen sakte dør ut? AMCAR tror det siste – for «gjør man det bare kostbart nok – så går nok bilkjøringen ned». Da går inntektene ned og satsene på veiprising opp! Og de som ikke har råd til å kjøre eller som føler seg overvåket, får ta bussen! Derfor er veiprising norsk bilismes kryptonitt*. Og som «supermenn» vil vi ikke merke at veiprisingen har forgiftet oss, før det er for sent.

*Kryptonitt er et materiale som fremstår hovedsakelig i Supermann-historier. I sin mest kjente form er det et grønt, krystallinsk materiale som avgir en spesiell stråling som svekker og sykeliggjør Supermann, men er generelt ufarlig for mennesker når de blir utsatt for det på kort sikt. Men når det kommer inn i blodet, kan det forgifte dem. Det finnes andre varianter av kryptonitt som rød og gull kryptonitt som har forskjellige, men likevel generelt negative effekter på Supermann. På grunn av Supermanns popularitet har kryptonitt blitt et ord for en ekstraordinær svakhet, synonymt med "Achilles 'hæl".